Hvorfor går alle utenom problemets virkelige kjerne?

Alle forstår at migrantene rømmer fra fattigdom og elendighet. Men ingen spør: Hvorfor er det så fattig og elendig der de kommer fra?

Når vi VET at alle landene sør for Sahara (40 land) er fruktbare, fulle av naturressurser, befolket av fysisk sterke og produktive mennesker, er velsignet med varmt klima, enorme uutnyttede områder med rike jordbruksmuligheter, og dermed har alle forutsetninger for å utvikle rike og blomstrende samfunn,

• HVORFOR er det ikke blomstrende og rike samfunn der?

• HVORFOR stiller ingen det spørsmålet?

I stedet hengir vi oss til selvpisking og overøser oss selv med forklaringer som ”koloniveldets uhyrligheter” og fortidens så vel som nåtidens ”utsugning og utbytting” og ”tapping av ressurser” fra disse samfunnene.

For det hele blir jo så mye enklere når alt er vår skyld! Da kan vi jo bøte på det med penger: Bare kast penger til dem, så blir alt bra! At vi har brukt titalls milliarder av dollar, kroner, mark, franc og euro i gaver og ”bistand” på de samme landene i snart 60 år uten at noe har blitt særlig bedre, ser vi glatt bort fra.

Inger Anne Olsen skrev et par utmerkete artikler i Aftenposten om migrasjonen, og var nær ved å stille spørsmålet:

”… Titusener av de menneskene som risikerer livet i usikre båter kommer fra land der det ikke er voldelige konflikter. Hva får dem til å risikere livet? For de aller fleste av disse er Europa en drøm. De har hørt, og kanskje sett på TV, at det finnes et sted der alle har mat på bordet, hver dag. Der alle som vil, kan finne en jobb og får råd til å stifte familie, der alle barn får utdannelse, et sted der det finnes gode sykehus, og vann og strøm overalt, hele tiden. … de forestiller seg Europa som et sted der penger gror på trær, nesten bokstavelig. Et sted der alle kan klare å oppnå det de vil og skaffe alt de ønsker seg …”

”… Men den egentlige utfordringen er å jevne ut de uanstendig store forskjellene i verden: Fattigdomsforskjellen: Mange må dra tilbake dit de kom fra – og selv om de aldri fikk en sjanse til å velte seg i Europas relative rikdom, har de nå sett med egne øyne at forskjellen mellom dem selv og den jevne nordmann er akkurat så stor som de trodde.”

Men verken hun eller andre spør: Hvorfor er forskjellen der?  Hvorfor har de vist seg ute av stand til å skape blomstrende samfunn, til tross for milliarder i bistand?

Den forrige store migrasjonen var i 1945-55, da 8 millioner ”displaced persons” etter 2. verdenskrig ble eksportert fra Europa til Australia, Sydafrika og Canada (Australia tok 1 million alene). Men de var alle europeere, hvite og kristne, så det gikk fint, og alle mottagerlandene hadde god plass. To viktige forhold gjorde det lettere den gangen: Andelen manuelle, ufaglærte arbeidere i de moderne, utviklete landenrs arbeidsmarkeder var mange ganger større enn i dag, og Europas omfattende velferdsordninger var bare såvidt påbegynt.

Før det hadde vi de store utvandringene mellom 1850 og1910, skapt av den relative elendigheten i Europa i den perioden: 30 millioner – av en europeisk befolkning som den gang var på 250 millioner – fant seg nytt liv i Nord- og Sydamerika. Men de var jo europeere, og der de dro var det også god plass.

Dersom ikke Afrikas (syd for Sahara) 400 millioner mennesker klarer å skape moderne levevilkår – velstand – for sine egne, vil en tilsvarende flom av migranter (= 50 millioner) overvelde Europa i løpet av én generasjon . Men det er ikke plass til dem her, slik det var i Amerika.

Det er dette EU-landenes (og våre) feildisposisjoner leder til. En slik mengde migranter vil ikke bare sprenge Europas ressurser – de vil også gradvis fortrenge den innovative og produktive befolkingen som skapte den Europeiske sivilisasjonen (den som befolket Amerika) – slik at de som i dag feiler i Afrika vil bli dominerende i Europa.

Resultatet må enhver kunne se: Europa vil miste evnen til å opprettholde de leveforholdene som lokket migrantene, og vi havner alle i den elendigheten de rømte fra.

Det går an å legge sammen 2 og 2. Det er IKKE greit når ”selvbestemmelsesretten” til en ”selvstendig stat” medfører at en despot sitter i et (varmt og fruktbart) land med 700.000 innbyggere og oljeinntekter på 150 milliarder kroner årlig og stapper pengene i egne lommer (og bygger luksusvillaer i Paris) mens befolkningen er uten rent vann, har verdens høyeste rater av malaria, tyfus og denguefeber og 6% har HIV/AIDS, og må leve av det de selv dyrker i bakgården sin.  Sjekk ut Obiang Nguema Mbasongo/Ekvatorialguinea. Nylig fikk han klapp på skulderen av Obama og familiefoto i det hvite hus.

Hvis noen tror at eksempelet ovenfor er enestående tar de grundig feil – forskjellene er bare i graden av vanstyre. Det er summen av alt dette vanstyre som får hundretusener til å rømme i retning Europa, der alle får penger og hus og mat – helt gratis. Livsfarlig reise betyr ingen ting – deres syn på fare og graden av forlokkelse kan vi i Europa ikke forestille oss. Scenene fra Middelhavet, fra Melilla og fra Calais viser det til fulle.

Selvsagt propaganderer jeg ikke for at den veletablerte delen av verden skal bruke makt for å rydde opp i alt dette vanstyre – de velmenendes hylekor ville stoppe det. I steden sier jeg:

1. Slutt å kaste gode penger etter dårlige.

2. Stopp migrasjonen for alle uten politisk beskyttelsesbehov.

3. Bruk økonomisk-politiske tvangsmidler for å tvinge de stjålne pengene tilbake til hjemlandet fra alle de skjulte gjemmesteder i utlandet.  

4. Press de evneløse lederne til å bruke alle pengene i sine egne hjemland.  

PS: Jeg har jobbet i 25 år av mitt liv med prosjekter i Afrika (i 30 land) og i Midtøsten.