Skolesystemet i Norge

Allmennutdannelsen – det som loven sier at alle skal lære – har gjennomgått mye opp gjennom årene i hendene på ivrige politikere med vekslende motiver – alltid i beste mening, selvsagt.

Særlig etter 1970 har det vært herjet med læreplaner og prinsipper, slik at det er store forskjeller mellom det en som er ferdig med sin skolegang idag (2016) har lært og kan i forhold til en som avsluttet skolen i 1975 – på godt og vondt.

Her er en oversikt over herjingene:

I Norge fantes ingen skolegang for den alminnelige befolkningen før på 1700-tallet, da prestene begynte å fungere som lærere for utvalgte elever. Norge fikk sin første skole­lov i 1739, med fagene kristendom, lesing, skriving og regning. Loven anviste skoleplikt fra 7-års alder for alle «som kand søge Skole» og «i det mindste indtil de ere 10 à 12 Aar gamle.» Etter hvert ble det vanlig med skole­mest­re som reiste fra gård til gård i omgangsskoler. Frem til 1814 ble skolene i Norge drevet omtrent som i Danmark.

Etter 1814 vokste det i Norge frem en egen retning i almennutdanningen, og det første offent­lige lærerseminar i Norge ble etablert i 1824. De fleste steder fungerte fortsatt sogne­presten som lærer, men lærerstanden vokste. Selskabet for Folkeoplysningens Fremme ble stiftet i 1851 av Hartvig Nissen.

I 1827 ble Lov angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet innført. Loven påla fastskoler blant annet «Ved ethvert Bergværk og ved andre Værker eller Brug, som have 30 faste Arbeidere og derover». Det ble innført skriving, matematikk og sang i tillegg til katekis­men.

• I 1848 innførtes Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne. Den stilt krav til lærernes kompetanse.
• Allmueskolene på landet ble vedtatt ved lov i 1860: En 3-årig grunnskole – den første store skole­reformen. Heretter skulle fast skole være det normale, omgangsskole skulle være unntaket. I læreplanen inngikk utvalgte stykker av en lesebok med geografi, naturkunnskap og historie.
• Norges første folkehøgskole ble opprettet i 1864.
• Skoleloven ble ytterligere utvidet i 1869 med lov om offentlige skoler. Etter 3 år i allmueskolen eller en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en 6-årig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Gymnaset var 3-årig og delt i latingymnas med latin og gresk som hovedfag, og realgymnas med matematikk, naturfag og engelsk som hovedfag. Gammelnorsk ble en obligatorisk del av morsmålet.
• Betegnelsen Gymnasium og den muntlige kortformen gymnas ble etter hvert brukt side om side. Elever som gjennomførte gymnasiet med ståkarakterer fikk examen artium, som gav mulighet for opptak til universiteter og høyskoler.
• I 1875 ble Amtsskolene opprettet, og skolen ble gradvis løsrevet fra kirken. .

Folkeskolen kom i 1889 ved lov som skulle åpne muligheten for alle til høyere utdannelse. Middelskolen ble 4-årig og fulgte etter 5 års folkeskole eller annen forberedende undervisning. Hovedfagene var norsk, tysk, engelsk og matematikk. Gymnaset ble 3-årig og hadde språklig-historisk linje og reallinje. Latinlinjen falt bort, men med Stortingets samtykke kunne enkelte skoler inntil videre undervise i latin.

I løpet av de neste 40 årene fulgte viktige milepeler:

• 1890 – Den første normalplanen for folkeskolen.
• 1896 – Gymnasloven
• 1910 – Volda Gymnas etablert – det første gymnaset på landsbygda i Norge.
• 1913 – Kristelig Gymnasium
• 1916 – Voss Landsgymnas ble etablert som det første landsgymnas i Norge.
• 1922 – Normalplan for landsfolkeskolen
• 1925 – Normalplan for byfolkeskolen
• 1933 – Volda Handelsskule etablert, den første av sitt slag utenom byene.

Kvinnenes adgang til utdanning ble bedret. I 1882 fikk kvinner rett til å ta examen artium, og i 1884 adgang til alle embetseksamener. Kvinnelige lærere hadde også fått innpass i den elementære undervisning, og i 1890 ble seminarene åpnet for kvinner. Omtrent samtidig ble også en rekke fagskoler åpnet. Loven av 1896 gjorde den høyere skole til en fellesskole for jenter og gutter. Egne pikeskoler forsvant utover på 1900-tall

I 1919 ble latinlinjen igjen fast organisert. Elevene kunne velge riksmål eller landsmål som hovedmål, og fra 1907 ble det innført skriftlig prøve også i sidemålet.Den var 7-årig og avløste den treårige Allmueskolen av 1860, og var delt i en landsfolke­skole og en byfolkeskole med sine respektive lover frem til 1959.

Gjennom hele perioden 1889 – 1936 var kirke, skole og utdanning viktige politiske saker. Venstre- og høyresi­den sto steilt mot hverandre i spørsmål om kirke, skole og målsaken: Innføringen av Landsmål (senere Nynorsk) med mulighet for hver skole til å velge språkform, og obligatorisk sidemål i Bokmålsskoler. Innføring av statskirke sekulariserte skolen, og folkedannelse skulle oppnås ved nye lover og skoler på bygdene.

Barna startet på skolen ved fylte 7 år, og folkeskolen kunne eventuelt påbygges med 1-årig framhaldsskole og/eller 2- til 3-årig middelskole og 3-årig gymnas.

I perioden 1936 – 1994 ble elevtallet og antall undervisningstimer økt og lærerne ble bedre skolert. i 1936 kom nye folkeskolelover om enhetsskole.

Realskolen ble innført i 1939 som fortsettelse fra folkeskolen, til erstatning for den gamle middelskolen. Den ble kombinert med gymnaset  – enten a) tre år realskole som førte til Realskoleeksamen, eller b) overgang til gymnas etter de to første årene, deretter tre års gymnas, til sammen 5 års skolegang etter folke­skolen.

Utviklingen av den høyere utdanningen i etterkrigstiden var en del av utbyggingen av velferdsstaten etter 2. verdenskrig, med siktemål var â gjøre velferd mindre avhengig av den enkelte borgers sosiale, økonomiske og geografiske bakgrunn.

«Lov om forsøk i skolen» av  1954 satte i gang forsøk med en linjedelt ungdomsskole der linjene erstattet realskolen og framhaldsskolen. I 1959 kom Folkeskolelovene, med obligatorisk 7-årig skolegang.

I 1960 – kom Læreplan for forsøk med 9-årig skole, som endte opp med «Lov om 9- årig grunnskole» av 1969, som utvidet pliktig skolegang til 9 år. Realskolen og framhaldsskolen forsvant – den felles videregående skolen skulle avløse gymnas og yrkesskoler.

I den nye Linjedelte Ungdomsskolen skulle elevene inndeles og undervises i forskjellige kursplaner: Kursplan 1, 2 eller3.

Det ble totalt mislykket, fordi det raskt ble klart at  valg av lavere linje enn Kursplan 1 hadde store konsekvenser – det var ikke vanskelig å se at Kursplan 1 måtte til: Det ble offentliggjort at for å bli postbud krevdes Kursplan 1.

• 1974 – Mønsterplanen av 1974 (M74).

Gjelsvikkomiteen og Steen-komiteen la grunnlaget for «Lov om videregående opplæring» gjeldende fra 1.januar 1976. Skolepolitikken på 70-tallet forskjøv bevisst administrasjon fra sentrale til regionale og lokale instanser. Veiledende rammeplaner fra departementet skulle sikre den enkelte skole større selvstyre, og elevene skulle med i beslutningsprosesser. Fylkesskolesjefen fikk ansvaret for planlegging og drift av videregående skoler, og fylket ansatte skolepersonalet . Loven ga likevel departementet stor myndighet overfor fylkene.

• 1987 – Mønsterplanen av 1987 (M87).
•  1994 – Reform 94

Videregående skole ble innført ved Reform 94, og erstattet de gamle begrepene yrkesskole, gymnas og examen artium. Alle fikk rett til tre års videregående opplæring. Videregående skole er den delen av grunnutdannelsen som bygger videre på grunnskolen. Den har tre klassetrinn (i noen spesialtilfeller fire). For yrkesfaglig utdanning går det tredje året egentlig over to år i lære i en bedrift.Retten til kompetansegivende utdanning ble realisert m ed Reform 94.

I h.t. Reform 94 har all ungdom mellom 16 og 19 år rett til ett av tre alternative grunnkurs (studie­retninger) som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på grunn­kurset. Alle har rett til tre års videregående opplæring tatt ut over en femårsperiode. Dette fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg studiekompetanse for inntak til universiteter og høgskoler ved å ta allmennfaglig påbygning.

• 1997 – Reform 97 og ny læreplan. Grunnskolen ble 10-årig.
• 1998 – Lov om grunnskolen og videregående opplæring.
• 2006 – Kunnskapsløftet med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Styrking av basisfagene norsk, matematikk, naturfag.