Krigen som ble glemt

Krigen som ble glemt

“25. juni 1950 krysset syv divisjoner nordkoreanske tropper grensen til Sydkorea. Nord­koreas plan var å erobre hele Sydkorea i løpet av tre uker. Sydkoreas forsvar var fullstendig uforberedt på et slikt angrep, og de eneste styrker USA hadde i landet var en liten gruppe rådgivere. USAs president Harry Truman besluttet raskt – med FNs Sikkerhetsråds god­kjennelse[1] – å sette inn FN-styrker og amerikanske styrker for å sette en stopper for kommun­istene i Korea, i første omgang ved å overføre styrker fra Japan.

Truman nedtonet konflikten for å begrense enhver  konfrontasjon med Sovjetunionen. Derfor ble ikke konflikten kalt ”krig” men ”politiaksjon i FN-regi” – en terminologi som bet seg fast. Koreakrigen skulle komme til å vare i tre år, ikke tre uker, men den ble ikke en storkrig som 2. Verdenskrig. Heller ikke skulle den, slik som Vietnamkrigen en generasjon senere, komme til å bli en splittende og omstridt krig.

Over et halvt århundre senere er fortsatt Koreakrigen Den Glemte Krigen, ute av verdens generelle bevissthet. I motsetning til Vietnamkrigen, foregikk Koreakrigen før TV ble det dominerende nyhetsmedium. I Koreatiden var TV-nyheter korte og enkle, og hadde mini­mal innvirkning på opinionen – nyhetsmessig var krig fortsatt en svart/hvitt avisaffære.

Opp gjennom årene har det blitt produsert mange hundre filmer om 2. Verdenskrig. Så sent som 2001-2003 (50-årsjubileer for Koreakrigen) kom fire storfilmer om 2. verdenskrig. Om Koreakrigen ble det i løpet av de samme 50 årene laget fire (4) filmer – to i 1951, en i 1956 og en i 1970. De tre første var ubetydelige filmer, fort glemt, men den siste ble verdens­berømt.

Robert Altman’s film MASH fra 1970, handlet om et mobilt kirurgisk hospital under Koreakrigen, og den ble utvilket til en langvarig TV-komiserie som ble umåtelig populær verden over. Komiserien gjenga ikke på noen måte krigens fryktelige grusomheter. Den skapte imidlertid en varig nisje for Koreakrigen i populærkulturen.

Slik ble det til at den sanne brutaliteten i Koreakrigen egentlig aldri trengte inn i verdens bevissthet. 34 000[2] FN- soldater døde i den krigen (28 000 av dem var amerikanere), mens Sydkoreas hær hadde 162 000 falne. De kinesiske og nordkoreanske tapene er beregnet til rundt en halv million falne.

Det anstrengte forholdet mellom Vesten og den kommunistiske verden ble betydelig forverret da feilberegninger brakte Kina in i krigen. Da det etter tre år endelig ble oppnådd våpenhvile proklamerte begge parter seier, til tross for at grensen mellom de to landene var omtrent uendret fra før krigen startet.

Koreakrigen hadde ikke noe av den nylig avsluttede 2. verdenskrigs helteskjær – det var en slitsom, blodig, gnagende, begrenset krig som var dømt til aldri å oppnå noen ting. Med Kinas inntreden i krigen i november 1950 forsvant enhver mulighet for noe gjennombrudd, likesom ethvert håp om seier.

Soldater som kom hjem fra Koreakrigen faut at venner og naboer egentlig var lite interessert i hvor de hadde vært og hva de hadde gjort. Temaet ble raskt forlatt i konversasjoner. Slik endte soldatene fra Korea opp med en slags annenklasses status, sammenliknet med de som hadde vært med i 2. verdenskrig – de skapte ofte bitterhet.”

(Sammendrag fra introduksjonen i boken “The Coldest Winter” av David Halberstam, 2008)

[1] At Sikkerhetsrådet godkjente aksjonen berodde på at Sovjet boycottet Sikkerhetsrådets møter på den tiden (av helt andre årsaker), slik at de avskar seg selv fra å nedlegge veto.

[2] Falne i strid. Ytterligere 21 000 døde av ulykker og sykdommer – i alt kostet Koreakrigen FN-styrkene 55,000 liv. 

Norges første medvirkning i en FN-operasjon

Korea­krigen for over 60 år siden var FNs første militære aksjon – ”police action”. Det har blitt mange FN-oppdrag etter det, men ingen har blitt tilnærmelsesvis så blodig, med slikt enormt mannefall og omfattet så store styrker og så tunge våpen.

FNs Koreainnsats involverte nesten en million mann: 9 divisjoner med personell fra 21 nasjoner, som sammen med 13 sørkoreanske divisjoner kjempet mot 1.2 millioner nord­koreanske og kinesiske styrker i tre år. FN-styrkene hadde 34.600 falne, Sør-Koreas styrker hadde 162.400 falne – motstandernes tap er ikke kjent, men antas å ha vært minst en halv million falne.

I dag er denne operasjonen stort sett glemt, men i 2013 arrangerte Sør-Korea en minne­tilstelning for våpenhvileavtalen i 1953. Jeg var blant de fem norske Koreaveteranene som ble tatt ut til å delta i mar­keringen. Det var et fantastisk flott arrangement i Seoul og Pusan, der over 4000 veteraner deltok (alle over 80 år!). Etter å ha hørt alle talene og opplevd all viraken syntes jeg at det var nødvendig å få på plass et bilde av den norske innsatsen i Koreakrigen. Den følelsen ble forsterket ved at unge norske soldater og offiserer fulgte oss under dette besøket – flere av dem med skarp erfaring fra Afghanistan – de fortjener å bli fortalt den riktige versonen av NORMASH’ rolle.

NORMASH

Norges bidrag besto i et mobilt feltsykehus – et ”Mobile Army Surgical Hospital” – som opererte nær fronten, var en del av US 8th Army, var plassert i Ist US Army Corps og fikk betegnelsen ”NORMASH”.

Avdelingen var bemannet med 106 norske (hvorav 18 kvinner) under kommando av en oberst (som også var NORMASH’ sjefskirurg). Den medisinske staben var på 59 personer: 15 kirurger, 18 sykepleiersker og 25 hjelpepleiere. Støttefunksjonene administrasjon, forpleining, samband, materiell og transport var bemannet med 36 norske pluss sirka 60 lokalt rekrutterte koreanske sivile som hjelpearbeidere.

Leirens sikkerhet og nærforsvar var Vaktas ansvar – et lag (10 mann) norske soldater (infanterister) under en vaktkommandør (First Sergeant), pluss 40 ROK[3] Army mili­tær­politi. De siste bemannet seks stasjonære vaktposter (lytteposter om natten) langs leirens perimeter, som besto av et bredt belte piggtråd med  tripwire­utløste lysraketter. De norske soldatene bemannet hovedporten og kontrollerte lyttepostene om natten med en patruljerende vakt.

[3] ROK = Republic of Korea Army

Gjensyn 60 år etter  

Minnehøytidelighetene i Seoul og Pusan i juli 2013 ble en stor opplevelse. Fire tusen veteraner fra 21 nasjoner møttes.

Etter hvert fikk jeg imidlertid inntrykk av at det over tid har utviklet seg et bilde av Norges innsats i Korea som en slags humanitær ekspedisjon som ga 90.000 mennesker medisinsk behand­ling. Det er feil, og tildekker NORMASH’ virkelige rolle.

Tallet 90.000 behandlete pasienter er i og for seg riktig, men gir et feilaktig bilde av det som egentlig var Norges deltagelse i en stor militær operasjon og vårt viktige bidrag i FN-styrkenes store innsats i Korea.

Det er flere årsaker til dette, men den viktigste er nok ganske enkelt at det i våre dager helst er i den humanitære rollen Norge ønsker å fremstå i slike sammen­henger – det er lenge siden det var stuerent å delta i en krig.

Dette til tross for at Norges forsvar idag har et betydelig antall personell med skarp krigserfaring fra Afhanistan og Libya (og tidligere fra Bosnia) – flere enn noen gang siden 2. verdenskrig …

Det er utgitt flere bøker og skrevet en del artikler om NORMASH’ innsats, men det er lite av tall og tørre fakta – data er mangelvare, i likhet med informasjon om de styrkene som deltok og som vi var en del av. Det kanskje betimelig å se nok en gang – og nøyere – på NORMASH’ egent­lige rolle i Koreakrigen.

I og med at all sanitetstjeneste er humanitær i sin natur – også den militære – var selvsagt det norske feltsyke­huset et humanitært bidrag. Sanitetstjeneste er imidlertid en like selvsagt del av enhver militær oppsetning som forsyning, transport og samband. I tillegg til oppgaven med å redu­sere virkni­ngen av personellskader, har også sanitets­tjenestens kvalitet og tilstedeværelse betydning for stridsavdelingenes innsatsvilje og stridsmoral.

Det norske bidraget

Det som etter hvert ble til et militært feltsykehus var det Norges Røde Kors som tok initiativet til, og det var de som organi­serte den første kontin­genten til Korea. Det var først fra og med 2. kontingent i oktober 1951 at Forsvarets Sanitet overtok ansvaret. Røde Kors foresto imidlertid all rekruttering av personell hele tiden.

I motsetning til de svenske og danske bidragene – det svenske sykehuset i Pusan og danske­nes hospitalskip Jutlan­dia – som begge var sivile og opererte langt fra kamphand­lingene, inn­gikk det norske felt­sykehuset som en avdeling i US 8th Army og opererte i selve stridsonen som MASH for fire infanteridivisjoner.

Fra og med 2. kontingent – november 1951 – hadde alt norsk perso­nell militær grad og bar US Army uniformer og distinksjoner, og selv om vi var en ”non-combat unit” var alt ikke-medisinsk per­so­­nell bevæp­net.

Samtlige FN-styrker i Korea var underlagt US 8th Army – i 1951 opp i mot 800.000 mann. At Norge stilte sin avdeling under direkte kom­mando av US 8th Army vakte stor tilfreds­het i FN-kom­mandoen. At den norske feltenheten utførte sin innsats i selve frontlinjen satte det norske bidraget i en sær­stilling blant de som ytet sanitetsbistand, sammen med den indiske 60th (Para) Indian Field Ambulance som inngikk i 1^st Common­wealth Division.

Mash-konseptet

MASH står for Mobile Army Surgical Hospital, et mobilt militært kirurgisk hospital hvis primære oppgave er å følge stridende avdelinger så nær som mulig for å sikre at hardt skadete hurtigst mulig får kirurgisk behandling. Et MASH er (var) en operativt selvstendig militær avdeling, med egen integrert transporttjeneste, forsy­ningstjeneste og nærforsvar.

Konseptet er å yte avansert sanitetstjeneste så nær kamphandlingene som mulig, fordi så mange alvor­lig sårete døde før de nådde frem til kirurgisk behandling ved et feltsykehus. Invasjonen i Normandie var første gang prinsippet ble prøvd ut, med frem­skutte under­avdelinger av feltsykehusene kalt Auxiliary Surgical Groups (ASG).

En ASG besto av to kirurger, en anestesilege, en pleier og to teknikere, og holdt seg ganske få kilometer bak stridsenhetene. Sårete ble behandlet med en gang, og sent videre bakover til feltsykehus – ingen liggetid ved enASG. Det ga gode resultater: Kortere transporttider og tidlig kirurgisk behand­ling reduserte dødeligheten blant de sårete betydelig.

Like etter 2. verdenskrig ble ASG utvidet og omdøpt til «Mobile Army Surgical Hospitals» med 60 sengers kapasitet og et større medisinsk team. De ble fullt mobile med egen transport, og kunne demonteres klart for avmarsj på seks timer – etter ankomst skulle det være operativt på fire timer. Den opprinnelige tanken var at det skulle være et MASH for hver divisjon.

Den 25. juni 1950, da Koreakrigen kom som en bombe på en uforberedt vestlig verden, var MASH-konseptet uprøvd og sanitetsavdelingene i Japan måtte i all hast sette opp, utstyre og bemanne tre enheter, som kom på plass i Korea i løpet av juli-september.

Lynkrigen

Krigen begynte som lynkrig. Først feide nordkoreanerne fra 38 breddgrad helt ned til Pusan i syd. Det var først der, sent i juli, at de større avdelingene fra USA og Storbritannia nådde frem til Korea. Første MASH i aksjon var US 8209 MASH som fulgte med US 1^st Cavalry Division 18. juli, deretter ble US 8225 MASH knyttet til US 25^th Infantry Division, som allerede var på plass. I oktober fulgte US 8076 MASH, tilknyttet US 3rd Infantry Division.

15. september gjorde FN land­gang ved Inchon med det nyopprettete X Corps, som besto av 1^st Marine Division og US 7^th Infantry Division – de knuste den nordkoreanske hæren og nådde den kines­iske grensen i november. Det utløste kinesisk intervensjon – et storangrep som drev FN tilbake langt syd for Seoul med store tap. I løpet av våren 1951 gjenerobret FN terreng opp forbi 38 breddegrad, der det hele hadde startet.

Lynkrig-fasen varte i 11 måneder – krigen raserte Seoul fire ganger. De hurtige tilbaketogene og fremrykningene over så lange distanser skapte store transportproblemer, slik at de bakre felt­sykehusene (ved Pusan) ikke kunne henge med. Dermed ble MASHene de eneste sanitets­avdel­ingene i fremre linjer, og måtte derfor ta seg av andre skader og sykdommer i tillegg.

For å klare det, ble MASHene utvidet, fikk større stab og kapasiteten ble økt til 200 senger. Ideen med et MASH per divisjon måtte oppgis som uoppnåelig – det endte med ett for hvert korps, dvs. at hvert MASH måtte betjene fire divisjoner. Da NORMASH kom på plass i juli 1951 fikk det avdelingsbetegnelsen 8055 MASH. Det ble det først satt opp med 60 senger og en stab på 83, men alt i oktober samme år ble det utvidet til den nye standarden med 106.

Skyttergravskrigen

Fra juli 1951 endret krigen karakter – den ble til en statisk krig med skytter­graver og bunkere, domi­nert av artilleri, bombe­kastere, nattpatruljer og nærkontakt.

Mens våpenhvileforhand­linger pågikk ble det i mer enn to år kjempet intenst og bittert om ubetydelige landevin­ninger – til en svært høy pris i men­neskeliv – men det var nettopp under disse forholdene at MASH-konsep­tet kom til sin rett. De ble lagt så nær fronten som mulig, så vidt utenfor artilleriets rekkevidde (den gang rundt 20 km), det betydde 10-15 km bak selve frontlinjen. I stedet for ett MASH pr. divisjon ble det ett pr. Corps – dvs. pr. fire divisjoner.

NORMASH (8055 MASH)

Det var blitt juli 1951 før det norske feltsyke­huset slo opp teltene for første gang – ett år etter at krigen startet (10 måneder etter at Sverige hadde sitt sykehus i Pu­san på plass, og 5 måne­der etter at Danmarks hospitalskip ”Jutlan­dia” ankret utenfor Pusan).

I april hadde offiserer fra Forsvarets sanitet vært i Japan og kjøpt fullt utstyr til et 60 sengers MASH av US Army for levering i Korea, mens personellet ble rekruttert og organisert av Norge Røde Kors.

Dermed kunne NORMASH starte sin virksomhet i Uijongbu 20 km nord for Seoul, ca. 16 km fra fronten, som en del av US I Corps (Bullseye) med betegnelsen 8055 MASH, for å betjene sektorens fire divisjoner (60.000 mann). Det var full fart fra første time: I løpet av de første 40 dagene ble 1048 pasienter mottatt – 23 av dem sivile skadete.

I august/september rykket FN nordover, og 1. oktober 1951 ble NOR­MASH flyttet 18 km. nordover, til Tongduchon. Det var da staben ble utvidet til 106 (f.o.m. 2. kontingent). Samtidig ble det vedtatt at den norske deltakelsen skulle forlenges ut over de første seks månedene, og ansvaret for NORMASH ble overført fra Norges Røde Kors til Forsvarets Sanitet.

I juni 1952 ble NORMASH flyttet nok en gang, enda 3 km lenger nord, til Habongam-ri, 18 km. sydøst for fronten, der de ble resten av krigen. I Corps’ sektor av fronten var særlig omstridt fordi den blokkerte hovedkorridoren nordfra nord mot Seoul, som lå bare 40 kilometer lenger syd.

Intensitet

De harde kampene om høydene T-bone Hill, Pork Chop Hill, Old Baldy, Big og Little Nori, Eerie, Little Gibraltar, The Hook og Nevada cities foregikk alle i den sektoren som NOR­MASH dekket: I. Corps – Bullseye.

Det var kampen om veien til Seoul, som varte i 20 måneder og produserte en ustanselig strøm av oppdrag for NOR­MASH. Intensiteten i kampene kan illustreres med tall: Bare i juni måned 1953 skjøt FN-styrkene 2.7 millioner artilleri­granater.

Det blir 90.000 skudd pr. døgn, 63 skudd i minuttet uten opphold. I tillegg kom fiendens artilleri. Så lenge vi var der var artilleriet et uopp­hørlig bakteppe: torden dag og natt, horison­ten i nord et flamme­hav om natten. Etter noen døgn ble vi vant med det …

Koreakrigens omfang får nåtidens kriger – Gulfkrigene og Afgha­nistan – til å bli lilleputt­kriger. Pr. 27. juli 1953 talte FN styrkene 934.000 mann mot Nord-Koreas og Kinas 1,2 millioner mann (se Annex B). De militære tapene var så astro­nomiske at de stiller de siste 25 års kriger fullstendig i skyggen.

 FN-siden hadde 197.000 falne og savnete (antatt falne) og 558.971 sårete. Antallet sårete i Koreakrigen var like mange som den totale antall (alle våpenarter) i Desert Storm i 1991 (550.000). I Korea tapte USA alene 54.000 på tre år; i Irak tapte de 5.000 i løpet av 8 år.

Mer enn to tredjedeler av FN-tapene var sørkoreanske – ROK-divisjonene hadde over dobbelt så høye tapstall som de amerikanske divisjonene. De nord­koreanske og kinesiske tallene var betydelig høyere.

Ved at NORMASH’ innsats skjedde i fremskutt posisjon – i direkte kontakt med frontavdel­ingene – ble det utviklet en offensiv sanitetstjeneste, som ble enda mer effektiv etter hvert som helikoptre ble tatt i bruk ved evakuering (selv om feltambulanse fortsatt var det dominerende transport­middelet) – det reddet tusener av liv.

Banebrytende medisinske fremskritt

Nye behandlingsmetoder for akutt­skader ble utviklet, og dødeligheten blant sårete ble nesten halvert i forhold til 2. Verdenskrig (fra over 4 % til 2.5 % i Korea), og nye opera­sjons­metoder reduserte amputa­sjons­raten dramatisk (fra 36 % til 13 %). I tillegg oppnådde man en bety­delig reduksjon i dødeligheten av krigs­relaterte syk­dommer som tyfus, dif­teri, dysenteri, hemoragisk feber etc.

Det norske medisinske personellet tok på denne måten del i banebrytende begivenheter innen akuttmedisin. Det store antall sårete under Koreakrigen, og nærheten til kampene ga sani­tetsavdel­ingene omfattende erfaring både i behandling av stridsskader og i å håndtere store mengder pasienter på kort varsel.

Under abeidet med denne rapporten hadde jeg lange samtaler med oberstløytnant Harald David Meum om dagens sanitetstjenester. Han kunne fortelle at mange av de metoder og teknikker som ble utviklet i kampens hete i Korea fortsatt anvendes i dag, ikke bare militært, men også innen akutt­medisin.

Det meste av krigen var landeveis­transport med ambulanser som domin­erte, men den statiske krigen og økt tilgang på egnet materiell gjorde det etter hvert mulig å bruke helikoptre. Det var US 8076 MASH som tok i bruk helikopter første gang

 

Den første helikoptertypen som var i utbredt bruk i Korea var H-5 Dragonfly. Den var et kommuniksjonshelikopter og var ikke beregnet på med-evac. Den ble allikevel utstyrt med to bårer som hang på utsiden med deksel over, og var i begrenset bruk som ambulanse.

I 1952 kom de første av mer enn 100 av den helikoptertypen som ble brukt mest: H-13G Sioux, en liten tre-seters boble (som ble verdenskjent senere gjennom TV-serien MASH). H-13 Sioux tok en båre på hver skid – primitivt men effektivt. Den var liten og lett og tok seg frem over alt.

Det var først i 1953, da det betydelig større H-19 Chi­ckasaw kom i amb­ulanseversjon som tok 8 bårer, at det ble mulig å gi pasi­entene behandling under transp­orten.

 

PASIENTENE (Se også Tabell II og Vedlegg A)

”Mer enn 90.000 pasienter” går igjen i de fleste omtaler av NORMASH. Det er forståelig at akkurat det tallet refereres oftest – det er imponer­ende, men det har lite å gjøre med NORMASH egentlige oppgave. En gjennomgåelse at de mer detaljerte pasienttallene viser at 8.000 var tannlegepasienter, at 70.000 av dem ble behandlet etter 27. juli 1954 (våpenhvilen) og at 56.000 av dem var sivile kore­anere, samt at 95 % av de sivile pasientene var ”out­patients” (be­handling uten inn­leggelse).

Så lenge krigen pågikk var det nemlig ytterst begrenset hvor mange sivile som kunne få behandling ved et aktivt MASH. 

NORMASH primære oppgave var å betjene de fire infanteridivisjo­nene (60.000 mann) som utgjorde I. Corps – det vil si 18.000 mann i frontlinjen (skytter­gravene) til enhver tid. Da kunne ikke kapasiteten redu­seres ved å ta inn sivile pasienter. Det var av og til diskusjon med US 8th Army om dette, men slutt­resultatet var at tallet på sivile dagpasienter, basert på mine egne observasjoner, var mindre enn 10 per dag i gjennomsnitt så lenge det var krig.

NORMASH’ militære innsats

Den rent militære sanitetsinnsatsen må man grave dypere for å få klarhet i. Dessverre er det underliggende tall upresist oppstilt, viktige detaljer mangler, og data er spredd på flere kilder, men ved å analysere de foreliggende tallene og kombinere det med erindring og kvalifisert gjetting gir det allikevel en del nyttig inform­asjon. Tallene blir mest interes­sante når det skilles mellom perioden med aktiv krig, dvs. før våpen­hvilen 27. juli 1953, og tiden etter.

I NORMASH’ første 737 dager – mens krigen gikk for fullt – var vi et militært kirurgisk hospi­tal, som behandlet litt under 20.000 pasienter. 12.271 av dem ble innlagt (62 %), de øvrige ca. 7.500 var ”out­patients”, de fleste av dem sivile koreanere (en del var krigsskadet). 10.488 av de innlagte (86 %) ble etter operasjon sendt til bakre hospitaler mens 1.706 (14 %) ble utskrevet som friske og returnert til avdeling.

Etter at våpenhvilen trådte i kraft 27. juli 1953 endret NORMASH gradvis karakter. I løpet av de 448 dagene etter at kampene opphørte – frem til 18. oktober 1954 – var det at NORMASH behandlet tre fjerdedeler av de mye omtalte 90.000 pasientene, to tredjedeler av dem sivile koreanere – så å si alle disse var ”outpatients”. Bare ca. 5 % (2.554) ble innlagt. Reduserte militære be­red­skaps­krav gjorde at liggetiden for pasien­ter ble utvidet bety­delig – tallene indike­rer at gjennomsnittlig ligge­tid pr. pasient etter våpenhvilen ble 14.5 dager, i mot­setning til 3-døgns­begrensningen i MASH-konseptet. Yt­terst få pasienter ble videre­sendt. NORMASH ble til et van­lig sykehus, der militært personell utgjorde 31 % av pasientene.

US 25th Infantry Divisions bunkere på lesiden av White Horse – mars 1953.

Krigsskader

Mens krigen pågikk ble 5.326 innlagt med strids­skader. Sam­tidig ble om­trent like mange innlagt av andre årsaker: 20 % av de innlagte er klassifisert som ”andre skader” (som tra­fikkulyk­ker, arbeids­ulykker, fro­stskader, brudd­skader, vådeskudd, vold o. l.), mens 25 % ble klassifisert som ”syk­dommer”, mesteparten av disse var typisk krigsrelaterte, som nevnt foran. ”Andre skader” og ”sykdommer” utgjorde ca. 45 % av alle NORMASH’ innlagte før våpen­hvilen.

Etter våpenhvilen var alle innlagte i disse to pasient­kategoriene. Det harmonerer med US Armys offisielle tapstall som viser at 38 % av tapene i Korea­krigen ikke var strids­relaterte: Falne (KIA+ MIA): 33.629; totalt antall omkomne: 54.246.

Hvem var pasientene?

Fordeling av de innlagte pasientene på nasjonalitet viser at representanter for i alt 15 nasjo­ner, pluss noen krigsfanger fra Nordkorea og Kina, havnet på NORMASH’ operas­jonsbord, det vil si nesten alle deltagende nasjoner. Hvordan kunne det ha seg, når NORMASH betjente mindre enn 25 % av frontlinjen? Forklaringen ligger i FN-styr­kenes organi­sasjon:

Kjernen i FN-styrkene var USAs 8 divis­joner + Commonwealth Division og ROKs 12 divisjo­ner (rundt 300.000 mann). Disse 21 divisjonene dannet fem korps, hver på 4 til 5 divisjoner. De dek­ket de den 165 kilometer lange fronten slik, regnet fra vest mot øst: US I.Corps, US IX.Corps, ROK II.Corps, US X.Corps, ROK I.Corps.

Alle stridende kontingenter fra FN-landene inngikk i amerikanske divisjonsforband – unntatt de fra det Britiske Samveldet, som utgjorde 1st Commonwealth Inf­antry Division.

NORMASH dekket I. Corps’ sektor – den vestligste del av fronten, fra utløpet av Han River til litt vest for Chorwon, en strekning på ca.40 kilometer. Korpsene skiftet sammen­setning ved at divisjonene ble flyttet om, men to divisjoner var del av I. Corps uten avbrudd: Com­mon­wealth Division og ROK 1st Division.

Tabell I:Fordeling av FN-kontingenter etter US Army-avdeling (styrketall pr. juli 1953):

Underavdelinger som inngikk i Divisjonsforband
Land	Bidrag (type avdeling)	Antall	Inngikk i
UK	2 Inf. brigader +1 Strv. bataljon.	14.198	1st Commonw. Inf. Division
Canada	1 Infanteribrigade	6.146	1st Commonw. Inf. Division
Australia	1 Infanteriregiment (2bataljoner)	2.282	1st Commonw. Inf. Division
New Zealand	1 Artilleribataljon	1.385	1st Commonw. Inf. Division
India	1 Feltambulanse	90	1st Commonw. Inf. Division
Tyrkia	1 Infanteribrigade	5.453	US 2nd Infantry Division .
Frankrike	1 Infanteribataljon	1.119	US 2nd Infantry Division
Nederland	1 Infanteribataljon	819	US 2nd Infantry Division
Etiopia	1 Infanteribataljon	1.271	US 7th Infantry Division
Colombia	1 Infanteribataljon	1.068	US 7th Infantry Division
Thailand	1 Infanteriregim. (3 bataljoner)	2.120	US 25th Infantry Division
Belgia	1 Infanteribataljon	900	US 3rd Infantry Division
Luxembourg	1 Infanteritropp	44	I Belgias bataljon
Filippinene .	1 Infanteribataljon m/artilleri	1.496	US 3rd & 45th Infantry Division
Hellas	1 Infanteribataljon	1.263	US 1st Cavalry Division
Norge	1 MASH	106	US I. Corps
		39.654

I alt seks andre divisjoner var innom US I. Corps i perioder: US 1st Cavalry (1951), US 25th (1951), 1st US Marines (1952-53), US 45th (1951-52), US 2nd (1952), US 3rd (1952), US 7th (1953), og US 25th om igjen (1953). Det var bare to US-divisjoner som ikke var innom I. Corps i løpet av krigen: US 24th og US 40th Infantry Division. ROK 9th var innom i 1952 – de øvrige 10 ROK-divisjonene var alle plassert i de andre fire korpsene.

Dermed tjenestegjorde så å si alle de nasjo­nale kontingentene i I. Corps’ sektor på et eller annet tids­punkt, og deres sårete, skadete og alvorlig syke havnet på NORMASH – det er forklaringen på at det pasientene kom fra så mange forskjellige nasjoner.

Under de voldsomste periodene i stillings­krigen i I. Corps sektor – november/desem­ber 1952 – kampene om Pork Chop Hill og The Hook – og i mars 1953 – Pork Chop-Old Baldy og Reno-Carson-Vegas – var vekselvis 2nd Div, 25th Div, 7th Div og Commonwealth Div involvert, og dermed australiere, briter, canadiere, colombianere, etiopiere, franskmenn, nederlendere, thailendere og tyrkere.

Det er anslått at tapene for FNs ni divisjoner alene (ROK ikke medregnet) under stillings­krigen juni 51-juli 53 utgjorde rundt 13.000 falne og 50.000 sårete (kun KIA og WIA). Totaltallene for de ni FN-divisjonene (kun KIA og WIA, uten­om ROK) – var totalt 27.619 falne og 103.257 sårete. Tapspro­sentene var mye større blant ROK-styrkene enn blant de øvrige FN-styrkene – de fleste data indikerer tre ganger så store prosentvise tap.

Tabell II: Innlagte pasienter ved NORMASH 13. juli 1951 – 27. juli 1953 (737 dager)

NORMASH-pasienter etter nasjonalitet og enhet
Nasjonalitet	Divisjon	Antall
USA	1Marine,1Cavalry, 2 ,3, 7, 25, 45th Infantry Divisions	5,259
ROK Army (Sør-Korea)	1, 2, 9th Infantry Divisions	2,082
UK	1st Commonwealth Division	2,059
Canada	1st Commonwealth Division	1,241
Australia	1st Commonwealth Division	447
Belgia & Luxembourg	US 3rd Infantry Division	130
Nordkorea/Kina	Sårete krigsfanger	172
Etiopia	US 7th Infantry Division	68
Hellas	US 3rd Infantry  Division	62
Colombia	US 7th Infantry Division	53
Thailand	US 45th Infantry Division	50
Frankrike	US 2nd Infantry Division	39
Tyrkia	US 25th Infantry Division	28
Nederland	US 2nd Infantry Division	28
Filippinene	US 3rd & 45th Infantry Division	21
India	1st Commonwealth Division	3
Ukjent nasjonalitet		24
Kina (FN-soldat)		1
Sverige		1
SUM		11,768
Sør-Korea(sivile)	(Hovedsakelig sept. 1953  –  ut 1954)	2,720
Norge	(Hele perioden 1951 – ut 1954)	50

Utenom I. Corps’ ROK-divisjoner (1st og 9th), hadde IX. Corps to ROK-divisjoner (2nd og 9th); X. Corps hadde også to (12th og 20th) mens ROK I. Corps og ROK II. Corps var rene ROK-forband (med ROK-divisjonene 6th, 7th, 8th, 11th og 15th, 21st og Capital Division).

I tillegg til de regulære styrkene fantes Korean Service Corps, som alene talte mer en 50.000 mann – de var ubevæp­nete og fungerte som bærere langs hele fronten. Det var de som bar alle forsyninger på ryggen den siste biten fra der lastebilene stoppet, opp til bunkere og skyttergraver – ammunisjon, mat og alt annet opp, og de døde ned. Deres tap er ikke oppgitt noe sted.

KOREAN WAR TIMELINE under 4. kontingent, oktober 1952 – mai 1953:

• 14-25 oktober 1952: Kampen om Høyde 598 (Sniper Ridge). US 7th Infantry Division forsvarte Kumhwa mot kinesiske angrep. (the Iron Triangle).
• 26-28 oktober, 1952: Kampene om the Hook (Commonwealth Division).
• 3 november, 1952: Kinesisk angrep på Høyde 851, Heartbreak Ridge, som ble holdt av 2nd Battalion, 160th Infantry Regiment (US 40th Infantry Division)
• 25 desember, 1952: Kinesisk angrep på T-Bone Hill. 38th Infantry Regiment (US 2nd Infantry Division) slo kineserne tilbake under harde kamper.
• 25 januar, 1953: US 7th Infantry Divisions 31st Infantry Regiment angrep Spud Hill.
• 17 mars, 1953: Kinesisk storangrep på Høyde 355 (Little Gibraltar), som ble holdt av 9th Infantry Regi­ment (US 2nd Infantry Division).
• 23-24 mars, 1953: Kinesisk angrep på Old Baldy/Pork Chop som ble forsvart av 31st Inf­antry Regiment (US 7th Infantry Division). Old Baldy gikk tapt(forsvart av den colombi­anske bataljonen) , men kineserne ble drevet tilbake dagen etter, og Old Baldy ble ingen­mannsland.
• 26-30 mars, 1953: Kraftige angrep på utpostene Nevada cities (Vegas-Reno-Carson), forsvart av 5th Marine Regiment – et kinesisk regiment ble tilintetgjort.
• 16-18 april, 1953: Slaget om Pork Chop Hill. 17th og 31st Infantry Regiments (US 7th Infantry Division) ble hardt rammet og led store tap, men Pork Chop Hill ble holdt.
• 14-25 april 1952: Kampen om Høyde 598 (Sniper Ridge). US 7th Infantry Division forsvarte Kumhwa mot kinesiske angrep. (the Iron Triangle).

NORMASH – DAGLIG LIV

Vakta på 10 mann hadde ansvaret for nærforsvar og vakt­tjeneste. Vi var forsterket med en tropp koreansk militær­politi på 40 mann – mange av dem var nordkoreanere som hadde vervet seg i syd. Vi lå i en sone som strakte seg ca. 20 km bak selve fronten, der avdelinger i hvile­posisjon og støtteavdelingene på korps­nivå var forlagt. Der var det svært få sivile, og derfor lite gerilja­styrker (som var en plage ellers i landet)

Nærforsvaret vårt besto av piggtrådbelte og trip-flares rundt leiren, og seks kore­anske vakt­poster. En norsk enmanns nattpa­trulje inspiserte vaktene. Vår normale kontakt med krigen var beg­renset til den uopphørlige artilleriilden, og kontrollen med all trafikk inn og ut.

TV-serien MASH var et perfekt bilde av NOR­MASH: Teltene, gjørmen, utstyret og atmosfæren (unntatt Hot­lips), selv om TV-serien feilaktig gir inntrykk av at helikopter var den primære transport­metoden for sårede (90 % av alle sårede kom landeveien med ambulanser). Dessuten: I et MASH finnes det ikke rekonvalesenter – alle behandlete pasienter skal sendes videre innen 72 timer.

Personellet som søkte seg til NORMASH kunne grovt sett inndeles i tre kategorier etter motivasjon: Idealister som ønsker å gjøre en innsats for å redde liv, de eventyrlystne og de som var i forsvaret og ville ha erfaring og styrke sitt militære rulleblad.

Den første gruppen satte raskt opp helsetjeneste og poliklinikk for de få sivile som fremdeles fantes i området, og viet seg det. De to andre gruppene fant fort frem til folk av sin egen type blant de andre FN-avdelingene i området, og besøkte fronten så ofte det bød seg en anledning.

Tjenesten i vakta var ikke spesielt anstrengende, men gruelig monoton: Rutinen var 2 timer vakt/6 timer fri i 9 dager, den 10^dedagen 24 timer fri fra midnatt til midnatt. Mono­tonien ble brutt hver gang det brøt ut tyngre kamper (som f.eks. da Old Baldy skiftet hender to ganger på et par dager) – da kom det et rush av sårede slik at pre-op ble overfylt, og alt som kunne krype og gå ble innkalt til lossing av ambulanser og intern bæring av sårede.

Livets lyse side var Sersjantklubben – hver kveld omgjorde underbefalet messeteltet sitt om til bar, som var åpen fra 1800 til midnatt, med svært rimelige priser. Personell som bar våpen ble ikke servert, og siden alt ikke-medisinsk personell hadde med seg våpen til enhver tid, var det et bord i det ene hjørnet av teltet der du kunne legge det fra deg.

Klubben var åpen for alt FN-personell, også de fra andre avdelinger forlagt i området. Ettersom ryktet om denne klubben spredde seg ble ”området” tolket ganske vidt, så vi fikk besøk av alle mulige slags avdelinger som etter hvert ga oss en innsikt i det enorme apparat en moderne armé er med sitt utall av spesialenheter: Vannrense­avdelinger, jern­bane­avdelinger, postavdel­inger, likiden­tifikasjonsavdel­inger etc.

Med jevne mellomrom – ca. hver sjette uke, ble noen av I. Corps frontlinjeavdelinger flyttet til standby posi­sjoner bak selve frontlinjen, og de fant snart frem til NORMASH’ Sersjantklubb og slapp i regel inn som gjester til en av vakta. Et par ganger forla 1st US Marine Division en bataljon i nærheten, og da hendte det at deres dårlige manerer tvang oss til stenge portene – det skapte en del stress – inkludert skyting.

Fordi Commonwealth Division var en del av det området NOR­MASH betjente, var australiere og briter hyppige gjester: 1^st battallion Royal Australian Regiment og 1^st battallion, Royal Tank Regiment.  Det utviklet seg en nærmere kontakt mellom oss nordmenn og britene/australi­erne enn med folk fra andre avdelinger – et velkjent fenomen.

Vi besøkte hverandre regelmessig begge veier, og det var disse kontaktene som gjorde at vi hadde nærmest fri adgang til de ytterste utpostene ved fronten i Commonwealth Divisions avsnitt, og kunne benytte oss av på fridagene våre – vi haiket opp til fronten og besøkte avdelingene der vi hadde kjente.

 

Hvordan havnet jeg i denne krigen?

25. juni 1950 hadde jeg akkurat mønstret på M/S Høegh Silverbeam i Australia da nyheten kom på radioavisen: Nord-Korea hadde gått til storangrep på Sør-Korea. Jeg var 19 år, det var bare fem år siden 2. verdenskrig – en mulig 3. verdenskrig lå i underbe­visstheten. Lite ante jeg da at jeg vel to år senere skulle være midt oppi Koreakrigen.

Etter et år i Italia og Spania kom verne­plikten ved Ingeniørkompaniet i Tysklandsbrigade 521 i Sch­leswig-Holstein. Da det nærmet seg dimittering høsten 1952 kom det rund­skriv om rekruttering til det Norske Feltsykehuset i Korea.

Det var godt betalt: garantert 6.000 kroner i banken etter et halvt år – nesten en årslønn den gang – her lå en mulig studiefinansiering. Det var stor rift om plassene – over 1000 søkere sloss om 106 stillinger. Tjenesteuttalelsen fra Tysklands­brigaden, utenlands­erfa­ring og språkkun­nskaper sikret meg en plass.

I ettertid – et helt liv senere – ser jeg klart at det halve året jeg var i Korea i 1952-53 var en formende opplevelse. Der er umulig for en som ikke har vært med i en virkelig krig å forstå hva krig er gjennom film eller TV, uansett fantasi – du må være der, inne i det. Virkeligheten etser alt inn i hukommelsen. Alle krigsfilmer jeg senere har sett blir bare tull. Først når du er midt oppe i det går det rett inn i margen:

Det er ikke en øvelse – det er virkelig krig. Det er kanontorden, du ser døde mennesker, og det er ingen vei ut. Det er bare menneskets nesten ubegripelige tilpassningsevne som gjør det mulig.

Du er et bitte lite tannhjul i et gigantisk maskineri: En arme på krigsfot – et eget samfunn med egne lover. Et ufattelig enormt apparat med død og fordervelse som formål. Fascinerende – besettende …

Utmerkelser tildelt NORMASH

Dersom det fortsatt skulle være tvil om hva slags tjeneste NORMASH utførte mens Korea­krigen fore­gikk, skulle teksten som følger den amerikanske avdelingsutmerkelsen The Merito­rious Unit Commendation være entydig – den ble tildelt NORMASH to ganger: For perioden juli 1951 – juli 1952 og for perioden juli 1952 – juli 1953:

The Meritorious Unit Commendation is awarded by the United States to military units for exceptionally meritorious conduct in perfor­mance of outstanding services for at least six continuous months during military operations against an armed enemy. The services must be directly related to the combat effort.” 

 I tillegg ble NORMASH tildelt The Republic of Korea Presidential Unit Citation This decoration is issued by the government of South Korea to both Korean and foreign military units for exceptionally outstanding perfor­mance of duty in action against an armed enemy.

Det største bedraget: Nobels Fredspris 1988

Da industrimagnaten Alfred Nobel satte opp sine priser (som administreres av Svenska Aka­demin) skilte han ut Fredsprisen, og overlot tildelingen av den til Norges Storting. Stortinget oppnevner de fem medlemmene av Den Norske Nobelkomite, vanligvis tre tidligere politi­kere og to kulturpersonligheter.

I 1988 besluttet Nobelkomiteen å tildele Fredsprisen til “the United Nations Peacekeeping Forces”, en avgjørelse som falt god jord hos de fleste, helt til sannheten kom frem i tildelings­talen, som var omhyggelig formulert slik at FN-aksjonen i Korea i 1950-53 ble utelatt:

“The original United Nations treaty does mention the possibility of military involvement on the part of the United Nations in the event of hostilities, but, because of the relationship between the great powers, it has never been possible to make use of this part of the treaty – the possible exception being the action in Korea in 1950.

… peace keeping operations were commenced in 1956 (…) in connection with the Suez crisis. The Security Coun­cil was unable to act because of a veto from two of the member states. This was solved by summoning the UN General Assembly to a special session, which passed the «Uniting for Peace» resolution that gives the United Nations’ General Assem­bly the power to intervene in the event of the Security Council being unable to act. This resolution was used to deploy a peacekeeping force …”

“The possible exception” er tilfeldigvis den eneste gangen FNs Sikkerhetsråd – FNs høy­este operasjonelle myndighet – har godkjent en militæraksjon slik FN-pakten tillot. Tilfeldigvis besto “the relationship between the great powers” på den tiden i at Sovjetunionen boykottet Sikkerhetsrådet, og de avskar derfor seg selv i å nedlegge veto.

Dermed valgte Nobelkomiteen i 1988, som startpunkt for “UN Peacekeeping Forces”, en smart papirmanøvre fra 1956 som tillot omgåelse av Sikkerhetsrådet,  fremfor Sikkerhets­rådets lovlige og rettfremme beslutning av 1950. Slik klarte Nobelkomiteen å holde utenfor Fredsprisen en legal FN-aksjon som kostet 34.000 (ikke-koreanske) FN-styrker livet.

En skamplett …

VEDLEGG A

Om enhetene i US Army i 1952.

Nedenstående er til orientering for lesere som ikke er kjent med hærstyrkers oppset­ning på 50-tallet. Hæren i Norge fulgte denne modellen inntil 1970-tallet, opp til Brigade, som var Hærens største enhet (i mobiliseringsoppsetningen kalt Kombinert Regiment – KR):

Størrelse og oppsetning av US 8th Armys bakkestyrker i Korea var de samme som USA anvendte under hele 2. verdenskrig. Hver enhet på hvert nivå besto av tre like elementer pluss stab og støtteelement.  Infanterienhetene var oppsatt som følger (omtrentlige personellantall):

• Lag:   8 geværmenn pluss en MG-gruppe (2 mann): Totalt 10.
• Tropp:   3 lag plus stab (8): Total 38.
• Kompani: 3 tropper pluss stab pluss støttetropp (30): Totalt 150.
• Bataljon: 3 kompanier pluss et støttekompani (130) pluss stab (120): Totalt 700.
• Regiment: 3 bataljoner pluss støtteenheter (600) pluss stab (300): Totalt 3,000.
• Divisjon:   3 regimenter pluss artilleri (2000), ingeniørtropper (2000), sambands­enheter (1500), transportenheter (2500), sanitetsenheter (500), pluss divisjonsstab (200): Totalt 18,000.

(Gevær-)laget er infanteriets minste enhet; ledes av en korporal eller sersjant. Betegnes numerisk (1^ste lag, 2^net lag, 3^dje lag)

En infanteritropp består av tre geværlag pluss stab ledet av en løytnant med en fenrik som NK. Betegnet numerisk (1^ste tropp, 2^nen tropp etc.)

Et infanterikompani består av tre geværtropper pluss en støttetropp (bombe­kastere, middelstunge mitraljøser og lette anti-tankvåpen) pluss stab, ledet av en kaptein med en løytnant som NK. Betegnes alfabetisk (Kp A, Kp B, etc).

En infanteribataljon består av tre geværkompanier pluss et støttekompani (tunge bombekastere, rekylfri kanoner, tunge maskingeværer, anti-tankvåpen, pionertropp (ingeniørsoldater), pluss et stabs­kompani (samband, sanitet og transport), pluss bataljonsstab, ledet av er oberstløytnant med en major som NK. Bataljoner betegnes numerisk ( 1^ste Bn, 2^nden Bn, 3^dje Bn).

Neste overordnete enhet kan være en av to typer (enten/eller):

1) En Brigade = tre bataljoner pluss enheter på kompani- eller bataljonsstørrelse med stridsvognsavdelinger, artilleri, ingeniørtropper og samband (av og til kalt Regimental Combat Teams – RCT), ledet av en oberst, i alt 4 000 – 5 000 mann. Tre slike brigader dannet en Divisjon, ledet av en general­major (totalt 12 000-15 000).

2) Et Regiment = tre bataljoner pluss samband og divisjonsstab, ledet av en oberst. Tre regimenter pluss tilleggsenheter enheter på regimentnivå: stridsvogns­avdelinger, artilleri, ingeniør­tropper, utgjør en Divisjon, som ledes av en general­major (totalt 15 000-20 000) .

Forskjellen mellom en divisjon av regimenter og en med brigader er at en Divisjon av regimenter bare vil operere som en komplett Div­isjon, mens en Divisjon av brigader vil kunne operere med sine brigader som selvstendige enheter. I Koreakrigen var regiments­strukturen dominerende.

I store krigsområder, som under 2. Verdenskrig (og Koreakrigen), som omfattet titalls divisjoner, var divisjonene organisert i grupper ett nivå høyere opp: Korps (engelsk: Corps – uttales kår) nummerert med romertall (I, II, III).

Hvert korps besto da av tre til fem divisjoner, og korpsenes rolle var å levere støtte over divisjonsnivå, som tungt artilleri, luftvern, transport og forsyningssystemer, sanitet utover divisjonenes egne enheter (et MASH var en typisk korps-enhet – ett MASH for hvert korps).

Korps leverte også annen avansert støtte, som operasjon av sivil infrastruktur (vannfor­syning, avfallshandtering, kraftverk, el-nett, jernbaner, vei- og brovedlikehold, telefon­systemer og kringkasting) etc., og generell inndekning av divisjonenes forsyningsbehov.

Tre Korps pluss ytterligere kommando- og administrative enheter utgjorde en Armé.

FN-siden i Koreakrigen var organisert med fem korps. Sammensetningen av hvert korps varierte over tid, ettersom divisjonene ble omplassert og rotert mellom korpsene, og enkelte korps besto av både US- og ROK-divisjoner. Da våpenstillstanden inntrådte (juli 1953), besto de fem korpsene i FN-arméeen av følgende divisjoner:

• I Corps (US): US 1^st Marine Division, Commonwealth Division, US 7^th Division, ROK 1^st Division and ROK 9^th Division (5 divisjoner)
• IX Corps (US): US 25^th Division, ROK 2^nd Division, ROK 7^th Division(4 Divisjoner)
• X Corps (US): US 40^th Division, US 45^th Division, ROK 12^th Division, ROK 20^th Division (4 Divisjoner)
• ROK I Corps: ROK 6^th Division, ROK 8^th Division and ROK 11^th (3 Divisions)
• ROK II Corps: ROK 15^th Division, ROK 21^st Division and ROK Capital Division (3 Divisjoner)

De tre US-korpsene utgjorde US 8^th Army.

De to ROK-korpsene utgjorde ROK Army.

VEDLEGG B

NORMASH PASIENTDATA

	Totalt	Før Våpenhv.	Etter Våpenhv.
Alle pasienter	90,000*	27,201	62,799	*Udokumtert.
Tannlegepasienter	8,000	4,000	4,000	Estim.fordeling
Alle pasienter ex tannl.	82,000	19,701	62,299	Beregnet
Militare pasienter	26,030	12,201	13,829	Beregnet
Sivile pasienter	55,970	7,500*	48,470	* Estimat
Innlagte	14,755*	12,201	2,554	*Dokumentert
Kampskader	5,326*	5,326	0	*Dokumentert
Andre skader	4,086*	2,492	1,594	*Dokumentert
Sykdommer	4,998*	3,048	1,950	*Dokumentert
Døde på sykehuset	150*	150	0	*Dokumentert
Utskrevet som friske	4,314*	1,760	2,554	*Dokumentert
Overf. til andre sykeh.	10,488*	10,488	0	*Dokumentert
Uregisterte*	345*	0	345	*Dokumentert
Antall dager i aksjon	1,185	737	448	Beregnet
Mil. pasienter pr. dag	22	17	31	Beregnet
Siv.pasienter pr. dag	47	10	108	Beregnet
	69	27	139	Beregnet
Innlagte i %	18.0%	61.9%	4.1%	Beregnet
Hospitaldøgn*	73,637*	36,603*	37,034*	*Dokumentert
Hospitaldøgn pr. pas.	5.0	3.0	14.5	Beregnet
De dokumenterte tallene er fra Bernh. Paus’ rapport, FSAN 1955. Tall som
Ikke er dokumentert er estimater og beregninger v/ forfatteren.

Norsk personell gjorde en stor innsats for sivile koreanere, men det bør ikke få overskygge at Norges deltagelse i Koreakrigen var en MILITÆR innsats. Den overveiende delen av virksomheten etter våpenhvilen i juli 1953var behandling av sivile pasienter. 

VEDLEGG C

UNITED NATIONS FORCES IN KOREA as of 27 July 1953

 

	Number   of troops:
Country:		KIA	MIA	WIA	POW
Republic of Korea	590,911	137,899	24,495	450,742	8,343
United States	302,483	23,715	4,820	92,134	7,245
Commonwealth	24,101	1,964	n.a.	4,972	n.a.
– UK	14,198	1,078	n.a.	2,692	n.a.
– Canada	6,146	516	n.a.	1,042	7
– Australia	2,282	339	n.a.	1,160	n.a.
– New Zealand	1,385	31	n.a.	78	n.a.
– India	90	0	0	0	n.a.
Turkey	5,453	721	168	2,111	n.a.
Thailand	2,120	136	0	469	0
Philippines	1,496	92	0	356	0
Ethiopia	1,271	122	0	566	0
Greece	1,263	194	0	459	0
France	1,119	287	7	1,350	12
Columbia	1,068	146	69	448	0
Belgium	900	97	0	355	0
Luxembourg	44	7	0	21	0
South Africa	826	20	0	16	0
Netherlands	819	116	3	n.a.	1
Norway	106	0	0	0	0
Denmark	150	0	0	0	0
Sweden	174	0	0	0	0
Italy	50	0	0	0	0
Total troops	934,354	167,480	29,562	558,971	15,608
Total killed	197,042	KIA: Killed in action
		MIA: Missing in action
		WIA: Wounded in action
		POW: Prisoners of War
		n.a. : Data not available